Sanguinaria canadensis L.

Historie

Navnet Sanguinaria er avledet fra latinsk sanguis som betyr «blod», og viser til plantens oransjerøde melkesaft. Artsnavnet canadensis viser til den kanadiske herkomsten. Indianerne i Nord-Amerika brukte roten som legemiddel mot tallrike lidelser. Saft fra planten tjente til å male huden, til beskyttelser mot insekter og til farging av gjenstander. Planten er også blitt benyttet med hell til farging i Amerika og Frankrike. På begynnelsen av det 19. århundret nådde roten europeisk handel. Den ble foreskrevet i små doser, enten i pulverform eller som tinktur, og tjente som svettedrivende middel og som ekspektorans ved kronisk bronkitt. Røttene til Sanguinaria gjelder som offisinell i Nord-Amerika.

 

Botaniske kjennetegn

Kanadablodurt er en robust plante med en forvedet, krypende rotstokk som inneholder en rødlig melkesaft. Fra rotstokken springer det hvert år ut kun ett eneste, håndformet 7-lappet, tannet blad og en naken 25 cm høy stengel med en eneste hvit blomst. Bladets overside er gulgrønn, undersiden lysere og med markante oransje til fiolette nerver. Blomsten består av 8–10 kronblad og tallrike støvblad. To fruktblad vokser sammen til kapsler med mange frø og en lenge på 3–5 cm. Blomstringstiden er fra mars til april.

 

Forekomst

Planten er hjemmehørende i lyse, fuktige skoger i det atlantiske Nord-Amerika, fra Canada over Florida til Nord-Mexico.

Bearbeidelse

Fremstillingen av grunntinkturen gjøres i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch). Man bruker tørkede underjordiske deler fra Sanguinaria canadensis L. om høsten. De homøopatiske dillusjonene blir tilberedt ved risting for hånd.