Pulsatilla pratensis (L.) MILK.

Historie

Den greske legen Theophrast (3. århundre f.Kr.) kalte planten ánemos (= vind) med henblikk på de pjuskete hårene på de små fruktene som føres med vinden og spres utover. I salg het produktet tidligere Herba. Slektsnavnet pulsatilla stammer fra det latinske pulsare for «slå, støte, lyde» etter blomstens klokkeform. Hippokrates forordnete kubjelle som menstruasjonsutløsende middel og til behandling av hysteriske tilstander. Planten med de hengende blomstene ble sett på som spesielt virksom av gamle dagers leger og ifølge signaturlæren ble den gitt pasienter som hang med hodet (depresjoner, melankoli). Matthiolus anbefalte den mot firedagersfeber og pestilenz. Lonicerus skrev i 1564 at noen dråper av saften fra denne planten dryppet i nesen, renser hjernen, og tygger man røttene, drives ”slimet fuktighet” ut. Dessuten mente han at urten renset råtnende illeluktende svulster og leget det råtne vevet. Senere ble kubjelle berømt som middel mot øyelidelser med grå og sort stær, og i det 18. århundret ble det forfattet flere dissertasjoner om dette temaet.

Botaniske kjennetegn

Kubjelle er en flerårig plante med kraftig rotstokk. Fra denne vokser det om våren ut 20–40 cm høye blomsterstengler som har tette hår. Stenglene har tre sammenvokste høyblad som er delt i smale fliker og har hår. Som regler har stengelen bare én blomst med seks klokkeformede blomsterblad som er fiolette eller rødlige og peker mot hverandre. På utsiden har de silkeaktige hår og er rullet inn ved spissene. Tallrike, gule støvblad pryder det indre av de små klokkene. På de mange fruktknutene med lange, trådformede grifler utvikles det avlange nøttefrukter med hår som føres vekk med vinden. Bladene nede ved bakken, som er tre- til firefinnet og har hvite, pjuskete hår, viser seg først etter blomstringen. Blomstringstiden er fra april til juni.

Forekomst

Kubjelle er hjemmehørende i Mellom- og Øst-Europa til Sibir. Den trives på tørr, solrik enger, i fjellskråninger og i lyse furuskoger med sandholdig eller kalkholdig jord opp til 1000 moh. På gjødslet mark forvinner planten slagartig. Alle Pulsatilla-arter står under naturvernbeskyttelse.

Bearbeidelse

A. Vogel anvender planten til homøopatisk dillusjon i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch). Helt fersk Pulsatilla pratensis (L.) MILL. blir brukt ved blomstringstid.. Potenseringen gjøres umiddelbart etter fremstillingen av grunntinkturen ved å riste for hånd – dermed kommer man nedbrytningen av virkestoffer i forkjøpet.