Potentilla anserina L.

Historie

Selv om gåsemure allerede i oldtiden ble brukt i helbredende sammenheng, er den primært en plante som hører hjemme i folkemedisinen. Hos Theophrast er den beskrevet med navnet pentaphyllon og hos Diskurides som quinquefolium (femblad). Om det her dreier seg om Potentilla anserina, kan man i dag ikke si med absolutt sikkerhet. I urtebøkene fra middelalderen blir gåsemure grundig beskrevet og anbefalt mot diaré og hemorragi. Lonicerus brukte planten ved mageknip, sårbehandling og øyelidelser. Han skriver at den fordriver utflod hos kvinner. Navnet Potentilla er sannsynligvis en forminskende form for det latinske potentia, som betyr «makt» og viser til plantens sterkt legende kraft. Artsnavnet anserina stammer fra det latinske anser, som betyr «gås». Dette navnet fikk planten fordi urten, når det hakkes opp og blandes med kli, brukes til å fore opp unge gjess.

 

Botaniske kjennetegn

Gåsemure er en flerårig plante med en kort, uthult rotstokk. Fra denne vokser det ut opp til 80 cm lange utløpere som slår nye røtter ved knutene. Slik dannes det tette tepper. Bladene danner en rosett med 13–21 enkle, motsatte blad som er stilket og spisstannet langs randen. Bladets underside er sølvhvit og har silkelignende hår. I enden av den bladløse stengelen står blomstene enkeltvis med fem ovale, gullgule kronblad og talløse støvblad. Blomstringstiden er fra mai til september.

 

Forekomst

Gåsemure er en kosmopolitt og hjemmehørende i den tempererte sonen, og man ser den ofte som ruderal plante. Den er ikke spesielt krevende, men foretrekker leirete grunn på solrike enger, i skogkanter og veigrøfter og på brakkland. Finnes også i som hageplante. Trives opp til 1600 moh.

Bearbeidelse

A. Vogel anvender en grunntinktur laget i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch).

Det er de friske plantedelene fra Potentilla anserina L, – de som befinner seg over jorden – som benyttes når de blomstrer. Den påfølgende potenseringen utføres ved å riste for hånd. Det er vanlig å bruke den tørkede urten til te. De tykke rotstokkene og de unge skuddene ble tidligere brukt som ville grønnsaker.