Luffa operculata L.

Historie

I søramerikansk folkemedisin er Schwammgurke fra langt tilbake blitt brukt som purgans, vomitivum, antiastmatikum og diuretikum. I Europa er Luffa kjent under navnet Espoñjilla, som betyr «liten svamp». I Brasil er den en kjent droge med navnet Cabacinho eller Casadores, og brukes for eksempel ved forstoppelse, hevelser i vevet, svulster og vannansamlinger. Den kan også brukes ved luktforstyrrelser. Willmar Schwabe brakte legemiddelet med seg fra de innfødte i Colombia etter en ekspedisjon der, og i 1962 ble den tatt med i «Internationalen Homöopathischen Liga».

Luffa operculata er en liten avart av Luffa cylindrica med fibre som det lages massasjebørster eller massasjehansker av. Luffa cylindrica blir også brukt medisinsk.

 

Botaniske kjennetegn

Den ettårige, sarte slyngplanten med sin kantete stengel kan oppnå en høyde på 3 m. De nyre- til hjertformede bladene har 3–5 lapper, er 10–12 cm lange og brede. I bladhjørnet står de enkjønnede, blekgule blomstene. Fra disse utvikler det seg en plommestor, nebblignende, spiss frukt. De langsgående nervene på den grå, gresskarlignende frukten er dekket med tallrike pigger. Inne i frukten befinner det seg, foruten det kraftige vevet, også et fint flettverk av fibre og lysebrune, flate frø.

Forekomst

Luffa er hjemmehørende i Peru, Brasil og Mexico og blir også dyrket i visse områder hvor det også er naturlige forekomster.

Bearbeidelse

A. Vogel benytter den homøopatiske dillusjonen i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch). Det som brukes, er de tørkede fruktene til Luffa operculata L. Der hvor planten er hjemmehørende, blir svampvevet til de tørkede fruktene brukt både som legemidler og i kosmetikken.