Lemna minor L.

Historie

Andemat ble brukt allerede i klassisk oldtid, og Dioskurides anbefalte urten under navnet «Tumpelphakos» som omslag ved betennelser og gikt. Også de arabiske legene i middelalderen kjente godt til planten. De europeiske urteskibentene fra denne tiden kalte den «havlinse». Lonicerus skrev at havlinsen stoppet blødninger, helbredet fistler i endetarmen og slokket den fortærende ilden hvis man la den over det utsatte stedet som et plaster. Den skulle også kunne ta bort svulster dersom man strøk saft fra planten over svulsten. Dessuten ble den anbefalt ved podagra. Navnet Lemna er sannsynligvis avledet av det greske limne som betyr «sump» eller «dam». Det latinske minor betyr «liten». På latin heter planten Lens palustris eller Lens aquatica.

Botaniske kjennetegn

Denne lille planten som svømmer på vannet består av en rund til oval 3–5 mm stor bladlignende kropp, og fra denne henger det rottråder ned i vannet. De enkjønnede blomstene står tre og tre sammen på kanten av stilken De er hvitaktige, litt runde i formen, noe sammentrykt og svært sarte. Denne planten blomstrer sjelden. Fruktknuten danner frø med langsgående nerver. I løvet er det rikelig med dolklignende rafider (krystallnåler) som beskytter planten mot snegler. Men for ender og gjess er den kjærkommen mat. Andemat formerer seg raskt i dammer og sølepytter og dekker dem ofte fullstendig. Slik forhindrer de at vannet råtner. Blomstringstiden er fra april til mai.

Forekomst

Andemat finnes i ferskvannspytter og dammer i det meste av verden i områder med kjøligere havklima, med unntak av Øst-Asia og Sør-Amerika.

Bearbeidelse

A. Vogel bruker en dillusjon som er fremstilt i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch).

Hele den ferske planten Lemna minor L. benyttes.