Cyclamen europaeum L.

Historie

Navnet til arten Cyclamen er avledet fra det greske kyklos som betyr «sirkel», og viser til den sirkelrunde, skiveformede rotknollen. Det lite poetiske tyske navnet Saubrot (sauebrød) er oppstått av den grunn at villsvin er svært glad i disse knollene. Allerede de gamle egypterne benyttet alpefiolens røtter i svineforet Det ser ut til at svin ikke reagerer på saponiner, men de må tilvennes langsomt for å unngå forgiftninger. Saponiner fører til at foret kan utnyttes bedre fordi fordøyelseskjertlene pirres av dette stoffet. Når det gjelder fisk, har imidlertid alpefiolknollene en gift som fiskene reagerer på, derfor ble planten tidligere brukt som bedøvelsesmiddel ved fiske i middelhavsområdet. Hippokrates brukte knollene primært som uterusmiddel på grunn av de «rensende og oppløsende» egenskapene. De var ingredienser i innlegg i vagina, brukt som menstruasjonsutløsende middel, til rensing etter betennelser og aborter. Den abortvirkningen planten hadde, ble sterkt overdrevet i middelalderen. Man trodde at bare det å henge på seg en rot, ville utløse en abort. Matthiolus skriver i sin «New Kreuterbuch» fra 1563 at roten har en så kraftig virkning at hvis man smører saft fra denne planten på magen, vil man få avføring, og frukten i mors liv vil bli drept eller den gravide vil føde for tidlig. Og drikkes plantesaften sammen med vin, vil kvinner få menstruasjon. I senere urtebøker ble det anbefalt å benytte avkok fra roten mot vann i kroppen, slimdannelse, underlivsproblemer, forkjølelse, skurv, luftplager, innvollsormer. Pulver laget av alpefiol skulle hjelpe ved kreftlignende svulster (også nesepolypper) og betente sår.

Botaniske kjennetegn

De langstilkede bladene vokser opp fra en skivelignende knoll som ofte ligger synlig på marken. På denne er bladstilker og blomsterstilker først rullet inn i spiralform før de så strekker seg etter hvert som de vokser. De læraktige bladene har innsnitt som gjør dem hjerteformede. Bladene er eviggrønne, har sølvflekker øverst og går nederst over i rødt. De uvanlige, rødfiolette blomstene har fem kronbladbladfliker som er delvis sammenvokste og bakoverbøyde. Disse er dreid i spiralform. De dufter intenst av fiol. I løpet av modningstiden ruller blomsterstilkene seg atter i spiralform slik at fruktene kan modnes under løvdekket. Maur samler ofte de oljeholdige frøene og bidrar dermed til spredning av planten. Blomstringstiden er fra juni til oktober.

Forekomst

Alpefiolen er bare sjeldent å finne i de sveitsiske alpene, i Oberengadin litt hyppigere enn andre steder. I Jurafjellene, alpene i Bayern ved Bad Reichenhall og i kalkfjellene sørøst i Europa (Slovenia, Kroatia) kan man også finne den. Den selektive utbredelsen er fremdeles en plantegeografisk gåte.

Bearbeidelse

A. Vogel fremstiller en dillusjon i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch). Det er høstens friske, underjordiske deler av Cylamen purpurescens MILL. som benyttes. Den eteriske oljen fra planten brukes i parfymeindustrien.