Bryonia cretica L. ssp. dioica

Historie

Plinius ga planten navnet Bryonia. Ordet stammer fra de greske ordene bryo og bryein som betyr «voksende» eller «yppig spirende» og viser til stenglene som vokser tallrike og raskt ut fra rotstokken. Cretica stammer fra det latinske creticus eller det greske kretikos og viser til plantens opphavssted, Kreta. Av botanikeren Linné fikk underartene betegnelsen dioica som betyr «med to hus» etter det greske di for «to», og oikos for «hus».

 

Botaniske kjennetegn

Den lysegule, illeluktende roten til planten er tykk som en fôrbete og kan veie opp til 2,5 kg. Planten har en ruhåret stengel. Den kan bli 4 m lang og har klatreranker uten sidegreiner. Rankene dreier seg i spiral rundt stengelen. Med denne fester planten seg i hekker og på gjerder. De stilkete bladene med korte bust er femdelte til over midten eller håndformede med hel eller stumptannet bladrand. Hvert blad står over en ranke.

Rød gallebær har mannlige og kvinnelige planter (tvebo). De mannlige blomstene er grønnlig-hvite, noe større enn de kvinnelige og samlet i langstilkede blomsterklaser, mens de lysegrønne, skjermaktige, kvinnelige knippene sitter i bladhjørnene. Om høsten utvikler det seg tynnhudede, kuleformede og skarlagensrøde, giftige bær. Den svarte, respektive hvite gallebærplanten (Bryonia alba) har sorte bær i moden tilstand. Blomstringstiden er fra juni til juli.

 

Forekomst

Rød gallebær er vidt utbredt i et område som strekker seg fra Mellom-Europa til Japanhavet. Man finner planten særlig hyppig i Mellom- og Sør-Europa og i Nord-Afrika hvor den trives spredt langs gjerder, i hekker, kratt og verneskog samt på vinmarker.

 

Bearbeidelse

Bioforce bearbeider grunntinkturen i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch). Man bruker den friske roten fra Bryonia cretica L. ssp. dioica (Jacq.) Tutin eller Bryonia alba L. før blomstringstiden. Potenseringen av dillusjonen gjøres ved å riste for hånd.